Skrift som bilde, skrift som illustrasjon

Elise Fagerli ble bare 25 år. Hun rakk akkurat å fullføre hovedfaget ved Statens skole for kunsthåndverk før hun mistet livet i en trafikkulykke, 21. januar i år. REPLIKK viser i dette nummeret et utvalg av arbeidene hun leverte som hovedfagsprosjekt samt noen tidligere arbeider innen samme tematikk. Det følgende er et utdrag fra den teoretiske delen av hovedoppgaven, som viser hennes refleksjoner omkring det hun skapte.

Temaet for hovedfagsarbeidet mitt er, som tittelen tilsier, å utforske skriftens muligheter som bilde eller som illustrasjon. Bakgrunnen for dette valget av tema, har vært et ønske om å bruke skrift som det børende element i et bilde. tidligere har jeg arbeidet endel med ‘skriftbilder’ i forskjellige grafiske teknikker. Dette har enten vært bilder med enskals dekorativ illusjon av skrift, eller også bilder men en virkelig tekst, vhor skriften har et leselig innhold, og samtidig brukers aktivt som billedelement for å understøtte tekstens tema. Det er dette siste jeg har hatt lyst til å utforske mer.

Jeg har valgt å arbeide med en konkret reell tekst, fordi det ga meg mulighet til å manipulere med det litterære (språklige) betydningsinnholdet i teksten – enten ved å gi skriften en bestemt utforming, eller ved å sette den inn i en ‘ny’ sammenheng. Når jeg her og i fortsettelsen bruker begrepet litterært innhold, har dette lite med litteraturvitenskap eller -historie å gjøre. Jeg bruker begrepet for å skille mellom  ‘det leselige’ innholdet i teksten, og det formmessige (visuelle). Jeg har imidlertid ikke hatt noe ønske om å formidle et bestemt budskap (selv om muligheten for dette absolutt har vært tilstede). Det som har vært viktig for meg, har vært å illustrere teksten «på dens egne premisser». Jeg har prøvd å nærme meg teksten fra forskjellige vinkler, og med forskjellige holdninger. Hvor langt kan jeg gå før teksten styrer vildet? Og omvendt?

 

Legg igjen en kommentar