Kategori: Manuslokkar


Manuslokker # 45 Sannhet

Hva vinner løgneren med løgnen? At menneskene ikke lenger tror at de kan tale sant. Tema for Replikk” 45 er sannhet. Frist for å levere førsteutkast er 1. april.

Hva er sannhet? I følge korrespondanseteorien etter Aristoteles er et utsagn sant når det samsvarer med faktiske forhold. Men i en verden hvor selv beviselige fakta avvises som konspiratorisk bløff av statsledere som president Trump, hvordan kan filosofien hjelpe mennesker å identifisere det usanne, falske eller løgnaktige? Hva blir konsekvensene av de polariserte virkelighetsoppfatningene og de digitale ekkokamrene konstruert rundt delingskulturens algoritmer? Sannhet er utvilsomt et ideal, men er vi egentlig mer opptatt av å ha rett? Og er det i det hele tatt mulig å enes om hva som er sant?
           Vi minnes Platons skille mellom en sann og god retorikk, og en villedende og skadelig retorikk. Om målet helliger middelet blir sannheten ofret for overtalelsens rus. Politiske og religiøse ledere har alltid forsøkt å påvirke menneskers følelser, tanker og handlinger. Nazi-Tyskland og Goebbels gav utvilsomt propaganda et dårlig rykte, men hvor mye skiller egentlig TV-reklamen fra propagandafilmen? I møte med den alltid truende og villedende retorikken blir kildekritikken viktig som noen gang før, ikke minst i skolen. Lærer norske elever nok om kildekritikk og kritisk tenkning? Hvordan skal vi forholde oss til løgn og grums på nettet? Bør nettroll avsløres for å sprekke i solen eller simpelthen ignoreres?
«Jeg er veien, sannheten og livet», skal Jesus ha sagt. Ulike religioner og religiøse retninger hevder å representere «den sanne religion», mens religionskritikere kritiserer religiøse for å ikke forholde seg til empirisk sannhet. Hvilken rolle spiller religiøse forestillinger i moderne, sekulære samfunn? Er det fortsatt rom for personlig tro?
           I møte med virkelighetslitteraturen står spørsmålet om estetikk versus etikk sentralt. Både Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth har blitt hyllet, men også kritisert for å utlevere sin egen familie i romanform. Hvor problematisk er det at én person formidler sin versjon av virkelige hendelser i offentligheten? Hvilket etisk ansvar har romanforfattere med tanke på å formidle «objektiv sannhet» i fortellinger som utgir seg for å være sanne?
   
Replikk tar imot bidrag av alle sjangere og kategorier: fagartikler, essays, intervju, bokanmeldelser, kortprosa, poesi, illustrasjoner, fotografi med mer. Vi har likevel hovedfokus på akademiske artikler og essays fra humaniora og samfunnsvitenskapene. Replikk ønsker bidrag som belyser sannhet fra ulike perspektiv. Vi vil ha dine gode idéer!

Kontakt redaksjonen dersom du kan tenke deg å bidra: replikk@uib.no

Bidragsfrist: 1. april

Manuslokker for REPLIKK» #44 Kropp

Alle mennesker er født med en kropp. Som eksistensiell grunnbetingelse er kroppen det levde livs rammer, både det som muliggjør og begrenser oss i tid og rom. I motsetning til flyktige og abstrakte tanker er kroppen konkret og nær. Vi holder hender, klemmer, kysser – og elsker. Tema for Replikk” # 44 er Kropp.

Mennesket er målestokken for alt, sa Protagoras, og åpnet for ettertiden en evig runddans mellom objektivisme og relativisme. Jeg tenker, altså er jeg, sa Descartes, men noe mer enn sine egne tankers eksistens hadde han problemer med å bevise. For hjernen er alene. Dermed er også vitenskapen fanget av kroppens begrensninger, empirien og erkjennelsesfilosofien er i sansenes vold.

Vi lever i en overfladisk og overeksponert tid. Instagram, snapchat og facebook er bare noen av en myriade kanaler som gir oss umiddelbar bekreftelse i delingskulturen. Hva betyr det for våre selvbilder og vårt forhold til egen og andres kropp? Også psyken kommuniserer med kroppens språk, den overspiser og sulter, sminker og fjerner hår.

Hvor langt kan vi gå i å endre på kroppen, for estetikken og forfengeligheten, eller for fremskrittet? Hvilke tabu og hvilke argumenter hindrer oss i å omfavne alt det ny teknologi gjør mulig? Er transhumanisme en positiv visjon for fremtidens nye og bedre mennesker? Eller er det snarere en dystopisk posthumanisme vi har i vente, et nytt klassesamfunn der de rike kan kjøpe seg lengre liv og nye kropper? Hvilken betydning vil roboter og kunstig intelligens ha for vårt forhold til fysisk arbeid?

Før vi bestemmer oss har teknologien tatt et valg. Informasjonsalderen har allerede endret vårt forhold til det kroppslige, det som er her og nå. Gjennom skjermer store og små oppleves verden mindre taktilt, mer abstrakt og fjernt. Fysisk avstand betyr stadig mindre, psykologisk distanse stadig mer. Veien er lengre fra Damaskus enn fra Washington DC, selv når flyktningene skyller i land for våre føtter i Sydens paradis.

Vi ser etter forskjeller for å skille «oss» og «dem», hudfarge, «rase» og kjønn er definerende kroppslige tegn ved «den andre». Samfunnets mange skillevegger og glasstak reiser seg fra disse blikkene. Biologi, hormoner og kjemi legger premisser for hvordan vi handler med og mot hverandre.

Vi legger vekt på å gi plass til unge skribenter, men slipper også til mer erfarne forfattere. Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra redaksjonen. De tekstene som er valgt ut til publisering vil bli håndtert grundig og forfatterne vil få innspill både på form og innhold.

Replikk tar imot bidrag av alle sjangere og kategorier: fagartikler, essays, intervju, bokanmeldelser, kortprosa, poesi, illustrasjoner, fotografi med videre. Vi har likevel hovedfokus på akademiske artikler og essays fra humaniora og samfunnsvitenskapene. Replikk ønsker bidrag som belyser kroppen og det kroppslige fra ulike perspektiv. Vi vil ha dine gode idéer!

Kontakt redaksjonen dersom du kan tenke deg å bidra: replikk@uib.no
FRIST FOR FØRSTEUTKAST ER 15. SEPTEMBER.

Retningslinjer for tekstbidrag, se nettsidene våre: replikk.w.uib.no

Manuslokkar for Replikk» #43 – Motstand

Å vise mot, å stå imot, å motstå. Motstand er tema for Replikk” #43.

Frist for førsteutkast: 15. februar.

Vi søker tekster som forteller om motstandens nyanser, om dem som står tro mot sin sak, selv når vinden skifter retning, og om dem som prøver å forhindre dem i å stå støtt. Vi vil lese om dem som sørger for at det ulmer under overflaten, og om dem som slår seg gjennom den.

Vi vil lese om sabotasje og politisk aktivisme, om frihetskjempere og antiterror-styrker. Hvem er de som samler et folk til motstand? Og hvordan gjør de det? Vi ønsker oss tekster om diskusjoner, plakater, sanger og latterliggjøring, om demonstrasjonstog og rosetog, om krig, fred, hat og kjærlighet, om å vise bryster og om å demonstrere med klemmer. Og vi vil lese om dem som slår ned på motstanden – om dem som stanser omfavnelser, latter og nakne kropper, og om hvordan de gjør det.

Vi ønsker også tekster om den stille motstanden. Motstanden i det som ikke blir sagt, mot en selv. Om motstanden mot at ubevisste krefter trenger inn i bevisstheten, eller mot å komme for nært, enten i Freuds terapirom, eller i relasjoner mellom mennesker. Motstanden mot å si at «jeg har det ikke helt bra for tiden». Hva er det som hindrer oss i å snakke fritt? Hva er det vi ikke kan si?

Motstand kan være defensiv og destruktiv. Kan vi si noe imot følelser? Mot de som føler seg krenket, eller føler at noen andre gjør det? Eller kan man overhodet gjøre motstand mot det svake og såre? Nei, mener noen, og er beredt til å kjempe til det siste for diskusjonen, debatten og den frie meningsytringen – for det som kalles for fundamentene i et levende demokrati.

Vi vil også lese tekster om motstanden mot det etablerte, om trangen til å klappe hunden mot hårene, til stadig å stille spørsmål, og til kontinuerlig å se verden med nye øyne. Om dem som aldri hviler i det som er, men står imot, helt til det siste. Som Ibsen.

“Tvert imot”, sa han, og døde.

Vi legger vekt på å gi plass til unge skribenter, men slipper også til mer erfarne forfattere.

Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra redaksjonen. De tekstene som er valgt ut til publisering vil blir håndtert grundig og forfatterne få innspill både på form og innhold.

FRIST FOR FØRSTEUTKAST ER 15. FEBRUAR.

Kontakt redaksjonene dersom du kan tenke deg å bidra: replikk@uib.no
Retningslinjer for tekstbidrag finn du her.

Forventa å sleppast i slutten av mai 2017.

Manuslokkar for Replikk» #42 – Fagkritikk

Mener du noe om eget eller andre fag? Da er neste nummer av Replikk” ditt lerret å bleke. Replikk #42 har temaet FAGKRITIKK og vi inviterer alle med sterke meninger til å ta bladet fra munnen.

Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, sa Nietzsche. Schopenhauer sa at alle sannheter går gjennom tre faser – en hvor den er latterliggjort, en hvor den er voldsomt angrepet, og en hvor den er tatt for gitt. Disse sitatene er sjelden sannere enn når det gjelder fagkritikk. Hva skaper et fags identitet? Hva er et fags blindsoner? Hvilke usagte sannheter eller premisser burde man gå nærmere etter i sømmene? Ikke minst – hva er den heteste kontroversen i ditt fag?

Fagkritikk kan være destruktivt, det kan være konstruktivt. Det kan være skyttergravskrig eller voldsomme ego som treffes. Men fagkritikk er også et premiss for fagfeltets interne vitalitet. Uten den stopper faget opp og stivner som sement. Kritikken er også viktig for å trekke opp grenser mot andre fag og disipliner. Hva er sant og hva er egentlig bare perspektiver og meninger? Det nye skapes ofte av oppgitthet; pendelskiftinger og
paradigmeskifter skjer flere ganger opp gjennom et fags historie. Hvordan var de ulike fagene før de ble slik som idag? Hvor mye skal til for å velte et elfenbenstårn? Er fagkritikken utdøende nå som generasjon perfekt har inntatt universitetet? Har studenter egentlig tid til kritikk av eget fag i jakten på de beste resultatene? Det finnes tusen problemstillinger – og bare din er god nok!

Vi legger vekt på å gi plass til unge skribenter, men slipper også til mer erfarne forfattere. Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding frå redaksjonen. Tekstene som blir valgt ut til publisering vil bli grundig gått gjennom, og forfatterene vil få innspill på både form og innhold.

Replikk tar imot bidrag av alle sjangere og kategorier: fagartikler, essays, intervju, bokanmeldelser, kortprosa, poesi, illustrasjoner, fotografi med videre. Vi har likevel hovedfokus på akademiske artikler og essays fra humaniora og samfunnsvitenskapene.

FRIST FOR FØRSTEUTKAST: 15. SEPTEMBER 2015

Kontakt redaksjonen dersom du kan tenke deg å bidra: replikk@uib.no.

Retningslinjer for tekstbidrag finn du på nettsidene våre: replikk.w.uib.no

Manuslokker Replikk» 41: Mat

167183308_940de81734_o_CC_DeniseChan_Flickr

Utsnitt fra innstallasjon av Annie Wan / Hong Kong Heritage Museum. Foto: Denise Chan, Flickr (CC)

Støvet etter jubileumsfesten i 2015 har lagt seg, men Replikk” ligger ikke på latsiden av den grunn. Vi er sultne på nye utfordringer og søker næring til neste nummer.

Tema for vårnummeret Replikk” #41 er MAT.

Mange av samtidens store utfordringer, som klimaendringer og forurensning, er knyttet til mat. De fordrer at vi evaluerer temaer som kjøttkonsum, matfordeling, kasting av mat og nye former for jordbruk. Mat er også en kulturbærer. Hva som er «spiselig» varierer fra kultur til kultur. Også hva som er god mat, fin mat, og sunn mat? Hvorfor forbyr noen religioner bestemte typer mat? Matretter signaliserer identitet, enten de usentimentalt fortæres i et anonymt lokale, eller plasseres i begivenhetenes sentrum  eller på det store internettet.

Mat er et nært, livsnødvendig element, men det minner oss samtidig om død, sykdom og lidelse. Slik kan maten bli noe som må kontrolleres møysommelig. Andre ganger kontrolleres den i en streben etter uoppnåelig perfeksjon. Mat kan vekke skam, utilstrekkelighet eller angst, og det må håndteres – men hvordan?

Mat har også en klangbunn i de språklige vendingene vi bruker til å orientere oss i verden. Hva er mat «for tanker»? Hvorfor «fordøyer» vi inntrykk? Hvordan «smaker» vi på idéer?  Mat gir mening for oss, ikke bare sanselig, men også følelsesmessig, sosialt, kulturelt og ideologisk. Ta pennen fatt og send oss ditt bidrag!

Vi legger vekt på å gi plass til unge skribenter, men slipper også til mer erfarne forfattere.

Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra redaksjonen. Tekstene som blir valgt ut til publisering vil få innspill både på form og innhold fra redaksjonen.

Kontakt redaksjonene dersom du kan tenke deg å bidra. Vi ønsker alle bidrag, spørsmål og  innspill velkommen med åpne armer.

Adressen er: replikk@uib.no

FRIST FOR FØRSTE UTKAST ER: 15. FEBRUAR

Retningslinjer for tekstbidrag, kan du lese mer om på nettsidene våre, her: replikk.w.uib.no

Next page →