Manuslokker # 45 Sannhet
Hva vinner løgneren med løgnen? At menneskene ikke lenger tror at de kan tale sant. Tema for Replikk” 45 er sannhet. Frist for å levere førsteutkast er 1. april.
Hva er sannhet? I følge korrespondanseteorien etter Aristoteles er et utsagn sant når det samsvarer med faktiske forhold. Men i en verden hvor selv beviselige fakta avvises som konspiratorisk bløff av statsledere som president Trump, hvordan kan filosofien hjelpe mennesker å identifisere det usanne, falske eller løgnaktige? Hva blir konsekvensene av de polariserte virkelighetsoppfatningene og de digitale ekkokamrene konstruert rundt delingskulturens algoritmer? Sannhet er utvilsomt et ideal, men er vi egentlig mer opptatt av å ha rett? Og er det i det hele tatt mulig å enes om hva som er sant?
Vi minnes Platons skille mellom en sann og god retorikk, og en villedende og skadelig retorikk. Om målet helliger middelet blir sannheten ofret for overtalelsens rus. Politiske og religiøse ledere har alltid forsøkt å påvirke menneskers følelser, tanker og handlinger. Nazi-Tyskland og Goebbels gav utvilsomt propaganda et dårlig rykte, men hvor mye skiller egentlig TV-reklamen fra propagandafilmen? I møte med den alltid truende og villedende retorikken blir kildekritikken viktig som noen gang før, ikke minst i skolen. Lærer norske elever nok om kildekritikk og kritisk tenkning? Hvordan skal vi forholde oss til løgn og grums på nettet? Bør nettroll avsløres for å sprekke i solen eller simpelthen ignoreres?
«Jeg er veien, sannheten og livet», skal Jesus ha sagt. Ulike religioner og religiøse retninger hevder å representere «den sanne religion», mens religionskritikere kritiserer religiøse for å ikke forholde seg til empirisk sannhet. Hvilken rolle spiller religiøse forestillinger i moderne, sekulære samfunn? Er det fortsatt rom for personlig tro?
I møte med virkelighetslitteraturen står spørsmålet om estetikk versus etikk sentralt. Både Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth har blitt hyllet, men også kritisert for å utlevere sin egen familie i romanform. Hvor problematisk er det at én person formidler sin versjon av virkelige hendelser i offentligheten? Hvilket etisk ansvar har romanforfattere med tanke på å formidle «objektiv sannhet» i fortellinger som utgir seg for å være sanne?
Replikk tar imot bidrag av alle sjangere og kategorier: fagartikler, essays, intervju, bokanmeldelser, kortprosa, poesi, illustrasjoner, fotografi med mer. Vi har likevel hovedfokus på akademiske artikler og essays fra humaniora og samfunnsvitenskapene. Replikk ønsker bidrag som belyser sannhet fra ulike perspektiv. Vi vil ha dine gode idéer!
Kontakt redaksjonen dersom du kan tenke deg å bidra: replikk@uib.no
Bidragsfrist: 1. april
Manuslokker for REPLIKK» #44 Kropp
Alle mennesker er født med en kropp. Som eksistensiell grunnbetingelse er kroppen det levde livs rammer, både det som muliggjør og begrenser oss i tid og rom. I motsetning til flyktige og abstrakte tanker er kroppen konkret og nær. Vi holder hender, klemmer, kysser – og elsker. Tema for Replikk” # 44 er Kropp.
Mennesket er målestokken for alt, sa Protagoras, og åpnet for ettertiden en evig runddans mellom objektivisme og relativisme. Jeg tenker, altså er jeg, sa Descartes, men noe mer enn sine egne tankers eksistens hadde han problemer med å bevise. For hjernen er alene. Dermed er også vitenskapen fanget av kroppens begrensninger, empirien og erkjennelsesfilosofien er i sansenes vold.
Vi lever i en overfladisk og overeksponert tid. Instagram, snapchat og facebook er bare noen av en myriade kanaler som gir oss umiddelbar bekreftelse i delingskulturen. Hva betyr det for våre selvbilder og vårt forhold til egen og andres kropp? Også psyken kommuniserer med kroppens språk, den overspiser og sulter, sminker og fjerner hår.
Hvor langt kan vi gå i å endre på kroppen, for estetikken og forfengeligheten, eller for fremskrittet? Hvilke tabu og hvilke argumenter hindrer oss i å omfavne alt det ny teknologi gjør mulig? Er transhumanisme en positiv visjon for fremtidens nye og bedre mennesker? Eller er det snarere en dystopisk posthumanisme vi har i vente, et nytt klassesamfunn der de rike kan kjøpe seg lengre liv og nye kropper? Hvilken betydning vil roboter og kunstig intelligens ha for vårt forhold til fysisk arbeid?
Før vi bestemmer oss har teknologien tatt et valg. Informasjonsalderen har allerede endret vårt forhold til det kroppslige, det som er her og nå. Gjennom skjermer store og små oppleves verden mindre taktilt, mer abstrakt og fjernt. Fysisk avstand betyr stadig mindre, psykologisk distanse stadig mer. Veien er lengre fra Damaskus enn fra Washington DC, selv når flyktningene skyller i land for våre føtter i Sydens paradis.
Vi ser etter forskjeller for å skille «oss» og «dem», hudfarge, «rase» og kjønn er definerende kroppslige tegn ved «den andre». Samfunnets mange skillevegger og glasstak reiser seg fra disse blikkene. Biologi, hormoner og kjemi legger premisser for hvordan vi handler med og mot hverandre.
Vi legger vekt på å gi plass til unge skribenter, men slipper også til mer erfarne forfattere. Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra redaksjonen. De tekstene som er valgt ut til publisering vil bli håndtert grundig og forfatterne vil få innspill både på form og innhold.
Replikk tar imot bidrag av alle sjangere og kategorier: fagartikler, essays, intervju, bokanmeldelser, kortprosa, poesi, illustrasjoner, fotografi med videre. Vi har likevel hovedfokus på akademiske artikler og essays fra humaniora og samfunnsvitenskapene. Replikk ønsker bidrag som belyser kroppen og det kroppslige fra ulike perspektiv. Vi vil ha dine gode idéer!
Kontakt redaksjonen dersom du kan tenke deg å bidra: replikk@uib.no
FRIST FOR FØRSTEUTKAST ER 15. SEPTEMBER.
Retningslinjer for tekstbidrag, se nettsidene våre: replikk.w.uib.no
Sleppfest for Replikk»#43 – Motstand
Replikk» #43 MOTSTAND er sendt i trykken og vi ynskjer bidragsytarar, vener, fagfolk og tilfeldig forbipasserande hjarteleg velkomne til sleppfest, onsdag den 31. mai, på Nobel Bopel, kl. 19:00
Første gjest for kvelden er historikaren Ole-Jacob Abraham, som har skrive bok om motstandsgruppa SABORG sine aktivitetar på Vestlandet i 1943-1945*.
Høyr Replikk”-redaktør og historikar Henrik Harthug i samtale med forfattaren om «motstand» som historisk tilbakelagt fenomen, og «motstanden» vi møter i dei kontroversane historieskriving kan skape.
Programkomitéen har fleire emne i støypeskeia for andre halvdel av kvelden, så følg med: Oppdatering kjem!
Vi har rykande ferske tidsskrift til sals for den nette sum av 50,- og litt eldre tidsskrift til sals for 30,-. Vel møtt til mentalt påfyll, godt i glaset og lystig lag på Bergens trivlegaste bydelspub.
*«Saborg – «også vi, når det blir krevet». Likvidasjoner og sabotasje i Bergen og Stavanger 1943–1945» (Kapabel forlag), forfatta av Ole-Jacob Abraham og Terje Olsen på oppdrag for Museum Vest.
Tidsskriftet Replikk trenger nye redaksjonsmedlemmer
Replikk»-redaksjonen ønsker nye redaksjonsmedlemmer velkommen! Vi søker deg som er faglig engasjert, har dugnadsånd og liker å jobbe med tekst! Nysgjerrig? Kom innom vårt neste redaksjonsmøte for mer informasjon: Onsdag 8. februar, kl 17:00, i 4. etg. på Sydneshaugen skole, hjørnet mot Dragefjellet.
Hvem er vi?
Replikk er et tverrfaglig tidsskrift ved Universitetet i Bergen som publiserer akademiske artikler primært fra mastergradsstudenter og unge forskere. Vi trykker også essay, skjønnlitterære tekster, intervju, bokmeldinger og kunstbidrag, m.m. Redaksjonens medlemmer er typisk i gang med mastergraden eller nylig uteksaminerte fra universitetet. Vi har kontor i 4. etasje på Sydneshaugen skole. Her kan du se hvem som er med i redaksjonen i dag.
Hvorfor bli med i Replikk?
- Få dokumentert at du har jobbet med tekst og språk i en redaksjon.
- Redaksjonen gjennomfører ofte intervju til sine nummer – kanskje du er vår nye journalist?
- Sitt i rampelyset som møte- og samtaleleder på våre slippfester.
- Treff oppegående folk fra andre fakultet og ha det trivelig!
Hva gjør vi?
Hver utgave av Replikk har et felles tema som vi ønsker å belyse fra flest mulig innfallsvinkler. Det kommende nummeret har tema #Motstand. Redaksjonens arbeid går blant annet ut på å:
- spre informasjon om temaet
- kontakte aktuelle bidragsytere
- følge opp bidragsytere og gi tilbakemeldinger på innsendte bidrag
- sette sammen illustrasjoner, tekster, sitater og annet til en helhet
- spre det glade budskap ved hver utgivelse
I tillegg har flere i redaksjonen et eget verv med egne oppgaver:
- Redaktør – overordnet ansvarlig for innhold. Administrativt ansvarlig for søknader og drift
- Tekstredaktør – holder styr på alle tekster og sørger for fordeling av kommentering og oppfølging
- Kunstredaktør – ansvar for å finne kunstbidrag til hvert nummer
- Økonomi- og postansvarlig – regninger, lager budsjett og fører regnskap
- Salgs- og abonnementsansvarlig – oppdaterer abonnementsregister, kaller inn til utsendelsesdugnad
- PR-ansvarlig – sprer det glade budskap, annonsering i andre tidsskrift, sosiale medier
- IT-ansvarlig – finner lokale, leder idémyldring om innhold på slippfest.
Dersom du synes dette høres spennende ut, og i tillegg ønsker å bli kjent med en trivelig gjeng studenter, ta kontakt på replikk@uib.no for en uforpliktende prat.
Manuslokkar for Replikk» #43 – Motstand
Å vise mot, å stå imot, å motstå. Motstand er tema for Replikk” #43.
Frist for førsteutkast: 15. februar.
Vi søker tekster som forteller om motstandens nyanser, om dem som står tro mot sin sak, selv når vinden skifter retning, og om dem som prøver å forhindre dem i å stå støtt. Vi vil lese om dem som sørger for at det ulmer under overflaten, og om dem som slår seg gjennom den.
Vi vil lese om sabotasje og politisk aktivisme, om frihetskjempere og antiterror-styrker. Hvem er de som samler et folk til motstand? Og hvordan gjør de det? Vi ønsker oss tekster om diskusjoner, plakater, sanger og latterliggjøring, om demonstrasjonstog og rosetog, om krig, fred, hat og kjærlighet, om å vise bryster og om å demonstrere med klemmer. Og vi vil lese om dem som slår ned på motstanden – om dem som stanser omfavnelser, latter og nakne kropper, og om hvordan de gjør det.
Vi ønsker også tekster om den stille motstanden. Motstanden i det som ikke blir sagt, mot en selv. Om motstanden mot at ubevisste krefter trenger inn i bevisstheten, eller mot å komme for nært, enten i Freuds terapirom, eller i relasjoner mellom mennesker. Motstanden mot å si at «jeg har det ikke helt bra for tiden». Hva er det som hindrer oss i å snakke fritt? Hva er det vi ikke kan si?
Motstand kan være defensiv og destruktiv. Kan vi si noe imot følelser? Mot de som føler seg krenket, eller føler at noen andre gjør det? Eller kan man overhodet gjøre motstand mot det svake og såre? Nei, mener noen, og er beredt til å kjempe til det siste for diskusjonen, debatten og den frie meningsytringen – for det som kalles for fundamentene i et levende demokrati.
Vi vil også lese tekster om motstanden mot det etablerte, om trangen til å klappe hunden mot hårene, til stadig å stille spørsmål, og til kontinuerlig å se verden med nye øyne. Om dem som aldri hviler i det som er, men står imot, helt til det siste. Som Ibsen.
“Tvert imot”, sa han, og døde.
Vi legger vekt på å gi plass til unge skribenter, men slipper også til mer erfarne forfattere.
Alle innsendte tekster vil få seriøs skriftlig tilbakemelding fra redaksjonen. De tekstene som er valgt ut til publisering vil blir håndtert grundig og forfatterne få innspill både på form og innhold.
FRIST FOR FØRSTEUTKAST ER 15. FEBRUAR.
Kontakt redaksjonene dersom du kan tenke deg å bidra: replikk@uib.no
Retningslinjer for tekstbidrag finn du her.
Forventa å sleppast i slutten av mai 2017.
